Modernismen og Det moderne prosjektet

I denne oppgaven skal jeg finne de viktigste trekkene ved Nyromantikken, ”Det moderne prosjektet” og Modernismen, for så å finne frem til og forklare forskjellene mellom ”Det moderne prosjektet” og Nyromantikken.

Nyromantikken var i perioden rundt 1890-årene, og var, som svært mange litterære epoker, en reaksjon på det foregående. Nyromantikken tok et oppgjør med Realismen og Naturalismen, og den skrivemåten som var forbundet med dette før 1890-årene. Nyromantikerne ville gå bort ifra fokuset på å dyrke problemer, og i stedet være mer individuelle og subjektive. Forfatterne ønsket å gå bort fra det negative og dystre, for så å heller skrive om positive temaer, som forelskelse og kjærlighet. Religion ble på ny ett tema innen kunsten. Flere av våre største forfattere tilhører denne epoken, deriblant Knut Hamsun og Arne Garborg.

Det moderne prosjektet har sine røtter tilbake til opplysningstiden, og er gjeldende i dag, med fokus på kunnskap og samfunnsutvikling. Troen på en del verdier er grunnleggende for det moderne prosjektet. Noen av disse verdiene er vitenskapelig sannhet og metoder, fornuft, fremskritt og frihet. Industrialiseringen og moderniseringen av samfunnet har ledet vei for det moderne prosjektets tanker.
Modernismen er den kunstneriske og litterære perioden fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Blant de viktige trekkene for denne perioden finner vi sekularisering, fragmentering(en splittet virkelighet), dekadense(resignasjon, livstretthet og fremmedgjøring). Esperimentering med tekster, altså det å blande sjangere og skrive på nye måter, har også vært viktig i denne perioden. Til sist vil jeg nevne at det også har vært en holdning som har generelt vært positiv til nye ting fremfor gamle.

Men så kan en jo spørre seg, hva er sammenhengen mellom det moderne prosjektet og modernismen, og hva er forskjellen? Kort sagt kan man si at det moderne prosjektet var utgangspunktet og grunntankene til modernismen, som på sin side var den praktiske delen, altså utførelse av prosjektet. At det moderne prosjektet var ideen og modernismen resultatet kan forklare hvorfor det moderne prosjektet var mye mer positiv og optimistisk i henhold til utvikling, enn det modernismen var. Modernismen har også sett at det finnes feil ved den moderne verden, og at utviklingen kan i mange tilfeller få negative konsekvenser, som for eksempel at naturen blir satt til side, og lider under fokuset på fremskritt og utvikling.

Vallemål - Noen målmerker

Det svært mange endringer i vallemålet i forhold til det vi er vant til her på Østlandet. Nå skal jeg legge frem noen av målmerkene som en kan se i vallemålet:

ll-->dd eksempel: stappfudde- stappfulle
hva-->kv ”hver”à førr’ell kvær, kvendagsmaten
Kjønnsbøyde taleord
Mi: men mi sku ’kji så langt ti’bakers
Høytone: Åkkå
Sterke verb i presens: søv’e, kjem’e
e-infinitiv: å heve
bygdaàbygdo-bygdi
nektingsord: inkji
Bruk av dativ: frå norrøn –>eg site i bilæ, eg reiser inni bilen.

Tvedestranddialekt - Målmerker

Tvedestrand er en liten norsk by på Sørlandet, i fylket Aust-Agder. Det ligger nær grenseområdet mellom skarre-r og rulle-r, men er fortsatt ganske klar skarring hos flertallet der. Tvedestrand ligger også i grenseområdet for bløte konsonanter, men her er det mer variert hva folk bruker. Tvedestranddialekten har e-ending i infinitiv, altså e-mål. For øvrig har de også a-ending i sterke hunkjønnsord, ifølge www.dialektxperten.no .

Andre målmerker som er verdt å nevne er at folk fra Tvedestrand sier ”ikkje”. Og når det gjelder personlig pronomen så sier de e og mi. Tvedestranddialekten har også noen spesielle målmerker, blant annet er setninger som ”ska me gå heim te du?”, her sier de faktisk ”du” i stedet for ”deg”. Det siste kjennetegnet jeg skal nevne gjelder flertallsendinger. På Tvedestrandsdialekt er det vanlig å si for eksempel ”mange bollæ”, i stedet for ”mange boller”. Flertallsendingen –er blir erstattet med –æ.

Hvem er jeg? En Bjørnson-tilhenger!

I dag skal vi ha språkdebatt på skolen, og jeg ble tildelt rollen som tilhenger av Bjørnstjerne Bjørnson. I praksis betyr dette at jeg bare skal argumentere for det Bjørnson mener. Jeg har måttet fordype meg i Bjørnsons meninger og argumenter i språkdebatten, og kommet frem til hva jeg, som hans tilhenger, står for.

Bjørnsstjerne Bjørnson var en tro og brennende Norgespatriot, men han mente at en fornorsking av det danske skriftspråket var noe tull. Han tilhørte den konservtive fløyen i norsk språkdebatt.

Fordypningsoppgave... javel?

Norsk. Det er det faget som alltid har vært der, helt siden førsteklasse på barneskolen. Det er et stort og omfattende fag, og i år er jeg i den eksklusive situasjonen at jeg skal bli vurdert i dette faget for, etter all sannsynlighet, aller siste gang.



Når en skal vurderes i et fag man har hatt i over et tiår nøyer selvfølgelig ikke lærerne seg med en prøve eller to i ny og ne. Neida, vi skal fordype oss.